Hvordan snakke med barn om katastrofen

Foreldre, fosterforeldre og andre omsorgspersoner har en viktig oppgave i å snakke med barn og unge om det som har skjedd. Dette gjelder særlig barn og ungdom som har vært direkte berørt og som nå blir fulgt opp gjennom helsetjenesten i kommunene og kommunenes kriseteam.

Også barn og unge som ikke har vært direkte berørt trenger ekstra oppmerksomhet. Barn og unge har mange spørsmål og tanker. De vil trenge sine nærmeste for samtaler og trøst, og for å forstå og bearbeide opplevelser og inntrykk. De voksne som befinner seg nærmest barn og unge, har derfor en viktig oppgave i å snakke med dem om det som har skjedd. 

De tre direktoratene har fem råd som kan være til hjelp for foreldre, fosterforeldre og andre omsorgspersoner om hvordan de kan snakke med sine barn og ungdommer:

5 RÅD til foreldre og andre omsorgspersoner:

• Forsøk å være rolig. Bruk god tid på å snakke med barna om det som har skjedd, og forklare dem at det er greit å stille spørsmål og fortelle om det de er opptatt av. 
• Ærlig og forståelig informasjon er viktig.  Sjekk at barna har forstått ved å spørre dem om deres mening og tanker.
• Forsikre barna om at de er trygge, og tilbring mye tid sammen (utendørs aktiviteter, lesestunder eller lignende).  Vis omsorg og kjærlighet.
• Fortell barnet positive ting om hjelpearbeidet og alt som gjøres for å hjelpe rammede.
• Samtaler mellom voksne kan i unødvendig grad skremme barn, vær oppmerksom på hva barn overhører.  Begrens tilgang til mediadekningen både på internett, TV, radio og aviser (særlig TV-bilder kan forverre barns stressopplevelser). 

Barn kan være ekstra sårbare
Etter 22. juli vil enkelte barn vil være særlig sårbare. Verden kan oppleves grunnleggende utrygg, minner og bilder fra tidligere opplevelser kan dukke opp, og tidligere traumer kan reaktiviseres. Barns reaksjoner kan være ganske ulike. Nærhet og omsorg av familie, omsorgspersoner og venner har stor betydning, mye bearbeidelse og sorgarbeid skjer i de tusen hjem.

Vanlige reaksjoner for barn og unge som har opplevd slike hendelser tidligere kan være:

• Livet kan plutselig kjennes veldig utrygt: Dette som skulle være et trygt sted å være, blir rammet av noe som likner veldig på noe som har skjedd tidligere
• Det er som om den tidligere traumatiske hendelsen skjer igjen: Minner og bilder fra tidligere traumatiske hendelser dukker opp både om dagen og i mareritt om natten. Søvnproblemer og kroppslige reaksjoner, ofte smerter, kan komme. De kan føle seg hjelpeløse. De kan bli veldig engstelige for sine nærmeste. De kan komme til å føle deg deprimerte og ville trekke seg tilbake.
• Barn kan også begynne å se for mye på TV, oppholde seg for lenge på Internett, lese alt som står i aviser, de må se på det om og om igjen. Det barnet ser, kan også blande seg med det som barnet har opplevd tidligere.

Hvis barn og unge har det slik, bør du som omsorgsperson gjøre følgende:

• Vær særlig oppmerksom og ta ekstra godt vare på barnet. Pass på at barnet får nok søvn, spiser vanlig og pass på de daglige rutiner
• Barnet trenger å være sammen med sine nærmeste, med gode venner og snakke med dem barnet er fortrolig med
• Unngå at barnet ser for mye på TV, oppholder seg mye på Internett, og leser alt som står i aviser
• Oppsøk eventuelt fastlegen dersom barnet får søvnproblemer, får smerter i kroppen eller begynner å få for mange minner om det som har vært vondt i livet sitt 
• Det kan av og til hende at barnet trenger hjelp fra psykolog

Råd og veiledning
Hvis barna er særlig sårbare, og du er usikker på hvordan du best kan takle de ulike reaksjonene, kan du kontakte de ordinære tjenestene i kommunen. Kommunen har også eget kriseteam i forbindelse med denne hendelsen. Informasjon om dette finner du på kommunens hjemmeside.

Også Bufetats familievernkontor er en instans der du kan søke råd. Familievernet kan gi råd til fosterforeldre for å styrke dem i å yte god og trygg omsorg overfor sine barn, og de kan tilby samtaler for familier som trenger det.

Familievernet
Bufetat har 55 familievernkontorer i hele landet, disse er bemannet med psykologer og familieterapeuter som har mye erfaring med kriser, traumer og sorgreaksjoner. Familievernet har spesialkompetanse på familieterapi og psykososial veiledning i forbindelse med kriser og gir råd til foreldre, barn og unge. Kontorene møter både par, familier og barn i sitt arbeid. Tjenesten tilbyr samtaler når det er behov for å håndtere og bearbeide ulike typer utfordringer og kriser i familien, og gir også veiledning og råd om hvordan man snakker med barn og unge om vanskelige ting som har skjedd. Familievernkontorene kan kontaktes direkte (uten henvisning), og tilbudene er gratis.

Se www.helsenorge.no og www.nkvts.no for flere råd.

På www.bufetat.no finner du ditt nærmeste familievernkontor.

Vedlegg