Vi har en gård på Mediås med vakker utsikt over Snåsavatnet og det er over 20 år siden vi startet som fosterforeldre.
Vi hadde tenkt på det å ta på oss fosterhjemsoppdrag i lengre tid, det å kunne hjelpe noen i en vanskelig situasjon. Vi snakket med et annet par fra bygda som var fosterforeldre og syntes det virket interessant. Vi tok kontakt med barneverntjenesten og det ble til at vi tok imot to barn. Vi deltok på et kurs for fosterforeldre og så var vi i gang. Vi har blitt en stor familie etter hvert.
Som alle andre foreldre.
Som fosterforeldre er vi som alle andre foreldre, forskjellige!
· Vi har lært mye av det å åpne døra til heimen.
· Vi opplever at vi har lært mye om samfunnet.
· Vi ser at vi får mye igjen og ser forandringene og interessene barna får.
· Vi blir enda mer nysgjerrige og vi holder oss unge med å følge med på hva ungdommene holder på med.
At barna blir sett. Som voksne må vi være tilgjengelige, være et fast punkt i hverdagen og lede an med gjensidig respekt for hverandre. Omsorg er å ha et fang å tilby og vi har blitt gode på det å lete etter de positive sidene. Å gi tid er viktig, tid til å finne ro og trygghet. Bruke tid på å se etter hva de er flinke til og finne deres interesser og ressurser.
Fordelene med et gårdsbruk. Det er mye å tilby med tanke på aktiviteter på en gård. Det er mange lystbetonte og mindre lystbetonte, men mange ting vi kan gjøre i fellesskap. Det er en selvfølgelighet at barna og ungdommene får være med å ta ansvar. Det er fint å se at de lærer av hverandre og at de opplever følelsen av tilhørighet.
At de voksne samarbeider til det beste for barna. I sammenheng med omsorgen for barna skal vi samarbeide med foreldrene og barneverntjenesten og samarbeidspartene bør ha avklarte forventninger til hverandre.