Er mest vanlig, og er en familie som påtar seg ansvar for å oppfostre et barn eller en ungdom når det er bestemt at det trenger et nytt omsorgstilbud. Der bor som regel barn over lengre tid, og kontakt med biologiske foreldre anses som viktig. Det opprettes samværsordninger, som ofte blir bestemt av fylkesnemnda. Fosterhjemmet kan gis forsterkning på grunn av at barnet har spesielle behov som krever ekstra oppfølging, hyppigere veiledning og avlastning.