Fakta om fosterhjem: Om barn og unge som er aktuelle for plassering i fosterhjem

Last ned faktaarket (PDF).

115 barn og unge venter på fosterhjem, pr 31.01.09. Dette viser Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) årlige kartlegging av barn og unge som er aktuelle for plassering i fosterhjem. Kartleggingen viser også at det er en svak men positiv utvikling i nedgang av ventetiden for plassering i fosterhjem, at det er flest barn i ungdomsskolealder blant de som venter på fosterhjem og at flere enn før bor i akutt- og korttidstiltak mens de venter på fosterhjem.

Kartleggingen er gjennomført årlig siden 2005 og har som formål å gi oversikt over de barn og unge kommunene har søkt Bufetat om bistand til å skaffe fosterhjem for.  Alle fosterhjemstjenester i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Oslo kommune deltar i kartleggingen. Kommunene i Bufetats område og bydelene i Oslo kan plassere i fosterhjem uten å be om bistand til rekruttering. Data om disse barn og unge er ikke omfattet av denne kartleggingen.

1. Barn og unge som venter på fosterhjem

Antall barn

115 barn og unge venter på fosterhjem pr 31.01.09. Det er omtrent like mange som tidligere år.

Fosterhjemstjenestene kjenner til enhver tid til mange barn som er vurdert som aktuelle for plassering i fosterhjem. Det er ulike stadier i prosessen fram mot en plassering: De som venter på fosterhjem er de som har vedtak på plassering, men der fosterhjemmet ikke er funnet ennå.

Om barna som venter

Gutter og jenter

Av de 115 barn og unge som venter på plassering i fosterhjem pr 31.1.09, er det omtrent like mange gutter (51,3 %) som jenter (48, 7 %).

Det samme mønsteret ser vi også for tidligere år.

Alder

Det er flest barn i ungdomsskolealder - de som blir 14 år utgjør det største årskullet ved kartleggingen i 2009. Ved kartleggingen i 2007 og 2008 var det de som ble 16 år som utgjorde det største årskullet.

Søsken

Ett av tre barn som venter på fosterhjem har søsken som samtidig skal plasseres i fosterhjem.

Pr 31.01.09 er det 12 søskenflokker på to søsken og 4 søskenflokker på tre søsken som skal bo sammen.

Kulturbakgrunn

Ett av tre barn som venter på fosterhjem, har enten en eller begge foreldre som ikke er etnisk norske. Denne andelen har vært stabil de siste tre årene.

Bosted mens de venter

85 % bor i barneverntiltak mens de venter på plassering i fosterhjem. Flere barn enn tidligere år bor i akutt- eller korttidstiltak.

13 % av de barn og unge som venter bor enten med en eller begge foreldrene, sammen med nære slektninger eller personer i nært nettverk.

Seks barn og unge som ventet på fosterhjem pr 31.01.09 er enslige mindreårige asylsøkere eller flyktninger som bor i omsorgssenter.

Ventetid

I kartleggingen i 2009 har 30,4 % ventet kortere tid enn 6 uker. Det er en forbedring fra 2008, hvor 21,6 prosent hadde ventet kortere enn 6 uker. Tallene viser at det er en svak, men positiv utvikling i ventetiden – flere barn venter kortere tid på plassering i fosterhjem.

Hovedårsaken til lang ventetid på fosterhjem er mangel på fosterhjem av det slaget barnet eller ungdommen trenger. Dette er tilfelle for over halvparten av de barn og unge som har ventet lenger enn 6 uker. Årsaker til ventetid lenger enn 6 uker er:

• Rekrutteringssituasjonen – rekrutterer ikke nok fosterhjem av det slaget barnet trenger, 56 %
• Forhold ved barnevernsaken, 13,8 %
• Annet, f eks at det dreier seg om spesielle forhold ved barnevernsaken, eller behov for spesiell beliggenhet, 13,8 %
• Gitt tilbud om fosterhjem, men avvist av den lokale barnevernstjenesten, 8,8 %
• Først søkt etter fosterhjem i barnet sin familie og nære nettverk, 5 %
• Den kommunale barneverntjenesten har ikke hatt kapasitet til å godkjenne hjemmet som fosterhjem, 2,5 %

Ved valg av fosterhjem til et barn, skal barneverntjenesten legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Barneverntjenesten skal ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

3 av 4 barn og unge skal plasseres i fosterhjem etter vedtak i fylkesnemnda

72,2 % av de 115 barn som venter på fosterhjem pr 31.01.09 skal plasseres etter vedtak i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. 23,5 % skal plasseres etter vedtak om hjelpetiltak fattet i kommunen.

Vedtak i fylkesnemnda har også tidligere år vært det vanligste plasseringsgrunnlaget, med henholdsvis 75 % i 2008 og 76 % i 2007.

2. Barn og unge meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering

I tillegg til de barn og unge som venter på fosterhjem, det vil si de som har vedtak på plassering, men der fosterhjemmet ikke er funnet ennå, registreres i den årlige kartleggingen antall henvendelser og søknader om fosterhjem. I kartleggingen pr 31.01.09 er det registrert henvendelser og søknader om fosterhjem for 619 barn og unge.

Etterspørselen etter fosterhjem er økende, med den største aktivitetsveksten fra 2005 til 2006. Antall barn og unge som er aktuelle for fosterhjemsplassering har økt med 6,5 % det siste året.

	31.01.09	31.01.08	31.01.07	31.01.06	31.01.05
Antall henvendelser og søknader	619	579	569	543	414

Over halvparten av barn og unge i denne kartleggingen er vurdert av barneverntjenesten som aktuelle for fosterhjemsplassering, men vedtaket om fosterhjem er ikke fattet ennå. Det betyr også i praksis at det vil skje endringer, slik at ikke alle av dem til slutt vil bli fosterhjemsplassert. I kartleggingen inngår også de barn og unge som skal i fosterhjem, men som trenger noen form for forberedelse før de flytter i fosterhjem.

Ved valg av fosterhjem, skal det legges avgjørende vekt på hensynet til hva som er best for det enkelte barn. Jo, flere mulige familier å velge blant, og jo bedre tid fosterhjemstjenesten har på bistå barneverntjenesten med å finne fram til denne familien, jo bedre grunnlag er det for å få til en god plassering. Derfor blir fosterhjemstjenestene ofte varslet om mulige fosterhjemsplasseringer på et tidlig tidspunkt i saken.