Fakta om fosterhjem: Om fosterforeldre, rekruttering og opplæring

Ikke statistikk over antall fosterhjem

Offisiell statistikk gir ikke en oversikt over antall fosterhjem, men registrerer hvor mange barn og unge som bor i fosterhjem. Siden det i noen fosterhjem er plassert søsken, er antallet fosterhjem noe lavere enn antallet fosterbarn. Det er mindre vanlig at barn som ikke er i slekt med hverandre bor i samme fosterhjem.

Familier klargjort for å ta imot plassering

Bufdir har hvert år siden 2005 gjennomført kartleggingsundersøkelser for å få en statusoversikt over hjem som er klargjorte som mulige fosterhjem. Oslo kommune er ikke en del av Bufetat, men har også svart på undersøkelsen. Tallene som brukes i fakta-arket er derfor basert på tall fra alle fosterhjemstjenestene i landet.

Familier i denne sammenheng kan også bestå av en person. 

582 familier var per 15.02.10 klargjorte for å ta imot plassering

Sammenlignet med fjoråret ser vi en liten økning i antall familier som er klargjorte for å ta i mot plassering, fra 582 familier i år mot 575 familier på samme tidspunkt i fjor. I tillegg ser vi at det innen enkelte regioner har skjedd forholdsvis store endringer på antallet klargjorte familier fra i fjor til i år.

Antall klargjorte familier

Region / kommune	Antall klargjorte familier 15.02.10	Antall klargjorte familier 15.02.09
Øst	108	108
Sør	111	144
Vest	98	128
Midt	91	50
Nord	98	67
Oslo	76	78
Sum	582	575

Tilleggsinformasjon om familiene som er klargjort for plassering pr 15.02.10:

4 av 5 familier har gjennomført PRIDE-opplæring

481 av de 582 familiene hadde gjennomført rekrutterings- og opplæringsprogrammet PRIDE. Andelen familier med PRIDE-opplæring har dermed økt fra 81,0 % i 2009 til 82,6 % i 2010.

Antall familier med ikke etnisk-norsk bakgrunn har gått tilbake

I 2010 hadde 34 av familiene begge eller en forelder med ikke etnisk-norsk bakgrunn. Dette utgjør 5,8 % av familiene, mot 8,2 % for ett år siden.

Økning i familier som er registrerte som aktuelle for ungdom

93 av familiene (16,0 %) var registrert som aktuelle for å plassere ungdom fra 13 år – en økning fra i fjor når det var 77 familier (13,4 %).

Økning i familier som er registrert som aktuelle for søskenplasseringer

133 av familiene (22,8 %) var registrert som aktuelle for å ha søskenplasseringer, en økning fra i fjor når det var 101 familier (17,5 %).

2 av 3 familier er registrert som aktuelle for å ha barn og unge med ikke etnisk-norsk bakgrunn

373 av familiene (64,2 %) var registrert som aktuelle for å ha barn og ungdom med ikke etnisk-norsk bakgrunn, en økning fra i fjor når det var 315 familier (54,7 %).

Hvorfor mangler noen barn fosterhjem når det er mange familier som er klare for å ta imot plassering?

Ved valg av fosterhjem skal barnevernstjenesten ta en rekke hensyn for å sikre at det aktuelle fosterhjemmet er en god plassering for barnet. Dette handler blant annet om:

• Geografiske plassering. Det er ofte ønskelig å velge et fosterhjem som gjør at barnet ikke trenger å bytte skole og nærmiljø, og at det skal være enkelt å holde god kontakt med familien og andre viktige personer. I noen tilfeller kan det imidlertid være et poeng med større avstand og miljøskifte.
• Alder på egne barn. Ofte bør det være aldersforskjeller på fosterbarnet og fosterfamiliens egne barn.
• Interesser og ferdigheter. Siden fosterbarna er så ulike, bør fosterfamiliene være like ulike når det gjelder interesser og ferdigheter, for på den måten best mulig å kunne dekke det enkelte barn sine spesielle behov og ønsker.
• Særlige behov. Barnevernstjenesten skal ta hensyn det enkelte barns særlige behov, herunder etniske, religiøse, kulturelle og språklige behov.

Målet er at det skal bli en god «match» mellom fosterbarnet og fosterfamilien. Både behovet for fosterhjem, og hvor lett tilgang det er på fosterforeldre, varierer rundt i landet. Et felles trekk er at flertallet av klargjorte familier ønsker å ta imot yngre fosterbarn, mens ungdom utgjør en stor gruppe av de som trenger fosterhjem.

Om rekruttering og opplæring

Om et barn i egen familie eller nære nettverk har behov for fosterhjem, vil 7 av 10 vurdere å melde seg som fosterhjem for dette barnet.

På oppdrag fra Bufdir har Synovate MMI i desember 2006 gjennomført en omnibus-undersøkelse om holdninger til fosterbarn og fosterforeldre. På et åpent spørsmål om hva som skal til for at det er aktuelt å bli fosterforeldre, svarer 6 % at det må være fordi et barn de vet om / kjenner trenger fosterhjem. Når de samme personene senere i undersøkelsen blir spurt direkte om de ville vurdere å melde seg som fosterhjem om et barn i egen familie eller nettverk har behov for fosterhjem, svarer hele 69 % ja. SSB sin statistikk har de siste årene vist at 1 av 5 bor i fosterhjem hos egen familie.

Informasjon med grunnlag i 1200 personer som gjennomførte rekrutterings- og opplæringsprogrammet PRIDE i perioden fra høsten 2005 og ut året 2006.

På oppdrag fra Bufdir utførte Synovate MMI i desember 2006 en undersøkelse blant et utvalg på 200 kvinner og 200 menn av de 1200 personene som hadde gjennomført PRIDE i en periode på 18 måneder. Hensikten var å få mer kunnskap om rekrutteringsprosessen og verdien av PRIDE-opplæringen. Noen av resultatene presenteres her:

Ønske om å hjelpe et barn som har det vanskelig, er sterkeste motivasjon for å bli fosterforeldre

Mange som vil bli fosterforeldre oppgir flere grunner for sitt ønske. Den sterkeste enkeltgrunnen er ønske om å hjelpe et barn som har det vanskelig, noe opp mot 70 % har oppgitt som grunn.

Nærmere 50 % bruker over ett år fra første tanke på å bli fosterforeldre til de tar kontakt med fosterhjemstjenesten

Tid brukt fra tanke til kontakt med fosterhjemstjenesten	Andel i % N=400
Mindre enn 1 måned	12
1 – 3 måneder	12
3 – 6 måneder	6
½ - 1 år	19
1 – 2 år	11
2 – 3 år	9
Over 3 år	24
Vet ikke	6

Resultatene viser at det å bli fosterforeldre er en prosess som for mange tar flere år. 1 av 4 bruker over 3 år fra tanke til kontakt.

I de fleste tilfeller er det kvinnen i familien som først kommer på tanken om å bli fosterforelder

Hvem som først kom på tanken	Andel i % N=400
Kvinnen	62
Mannen	15
Barn	1
Felles beslutning	22

8 av 10 sier at PRIDE grunnopplæring har hatt meget eller ganske stor betydning for å registrere seg som aktuelle fosterforeldre

Hvilken betydning	Andel i % N=400
Meget stor betydning	45
Ganske stor betydning	35
Litt betydning	12
Ingen betydning i det hele tatt	6
Vet ikke	2

Hvem er fosterforeldrene?

Blant de som hadde gjennomført PRIDE-opplæring i perioden på 18 måneder, er det like mange personer som er under 40 år som over 40 år.

Alder	Andel i % N=400
25 – 29 år	5
30 – 34 år	18
35 – 39 år	27
40 – 44 år	23
45 – 49 år	15
50 – 54 år	9
55 – 62 år	3

Blant de som hadde gjennomført PRIDE-opplæring i perioden på 18 måneder, bor 6 av 10 i tettsted eller i by.

Type boområde ut fra postnummer	Andel i % N=400
Tettsted	25
By	36
Land	39

Bare et fåtall av de som hadde gjennomført PRIDE-opplæring i perioden på 18 måneder, har annen kulturbakgrunn.

Kulturbakgrunn	Andel i % N=400
Flyktning eller innvandrerbakgrunn	2
Samisk bakgrunn	4
Andre norske nasjonale minoritetsgrupper	1
Ikke tilhørighet i gruppene nevnt over	93

Blant de som hadde gjennomført PRIDE-opplæring i perioden på 18 måneder, har 1 % selv vært fosterbarn, og 6 % har vokst opp med fostersøsken.

Noen data om gruppen fosterforeldre slik situasjonen var i 2005

Toril Havik ved Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet gjennomførte i 2005 en undersøkelse blant et representativt utvalg av fosterforeldre. Undersøkelsen var en oppfølging av en lignende undersøkelse 11 år tidligere. Nedenfor er gjengitt noen resultater fra undersøkelsen ”Slik fosterforeldrene ser det - II”.

• Fostermor er 45 år og fosterfar 48 år.
• Nesten alltid par – men hver tiende er aleneforeldre
• Bor i småby eller et tettsted – men hver tiende bor i storby
• Har praktisk rettet utdanning – men drøyt hver tredje har høyskole/enkeltfag på universitet
• Fostermor er like ofte i jobb som fosterfar – men sjeldnere i full jobb – selv om hver fjerde er det.
• Tjener omtrent som andre familier.
• Like barnerike – og barnløse – som folk flest – men hver sjette er barnløs.
• Hver fjerde fosterfamilie kjente barnet fra før, nesten alltid fordi de var slektninger eller besøkshjem – eller begge deler.

Kommentar til alder på fosterforeldre:

PRIDE er også et utvelgelsesprogram. Ved familieplasseringer er valget av fosterfamilie gjort, slik at disse familiene ofte får et annet opplæringsprogram enn PRIDE. Mange av fosterforeldrene for barn fra egen familie er besteforeldre, og dermed ofte også noe eldre enn andre fosterforeldre. Dette forklarer noe av forskjellen i gjennomsnittsalder blant de 1200 som hadde gjennomført PRIDE, og alle fosterforeldre i undersøkelsen fra 2005.