Da jeg fikk vite at jeg skulle flytte til onkelen og tanta mi ble jeg kjempe glad. Forventningene var store, jeg skulle få min egen familie, med søsken og foreldre.

Da jeg var 13 år ble jeg plassert i fosterhjem. Jeg valgte dette selv, så jeg ble kjempe glad da jeg fikk flytte inn i nytt hjem. Det var ikke planlagt, så det var jo selvfølgelig litt rart, og plutselig komme til ett nytt hjem hvor man skal bo for godt, og ikke bare på ferie.

De var så veldig snille mot meg! Inni meg strittet det imot liksom. Jeg kunne velge om jeg ville ha kylling eller taco til middag. Og enda de andre ville ha noe annet sa de at jeg kunne få bestemme.