Egne barn i fosterfamilien

Jeg lurer på hvorfor biologiske barn i nye foster-familier blir så lite inkludert i prosessen? Jeg fikk en søster på 9 da jeg selv var 15, for snart 7 år siden. Jeg synes det var veldig spennende, men møtene var alltid for og med de voksne. Det var kun de voksne i familien som skulle godkjennes og informeres. Jeg opplevde tiden etter at søsteren hadde flyttet inn som ganske tøff ettersom hun hadde et temperament og et raseri av en annen verden, men det var kun mine foreldre som fikk en kontakt i barnevernet som de kunne snakke med om vanskelige ting. Jeg husker bare èn gang at vi fikk info om en sammenkomst for biologiske barn i fosterhjem. Er dette noe dere har tenkt å satse mer på? Et fosterbarn påvirker ikke bare foreldrene sin hverdag, men også søsknene.

Mvh Magnhild

Hei Magnhild!

Vi synes det er flott at du er opptatt av dette og er helt enig i at det er veldig viktig å tenke på fosterforeldrenes egne barn når et fosterbarn skal flytte inn i en fosterfamilie.

Dette er noe vi tenker en del på og som vi skal fortsette å ha fokus på.

Ditt spørsmål kom akkurat i en periode der vi snakker spesiselt mye om hvordan fosterforeldre skal få oppfølging og støtte til å utføre oppgavene sine, og den var en fin påminnelse om at vi må huske på oppfølging også av fosterforeldrenes egne barn.

Takk!

Med vennlig hilsen
Fosterhjem.no