Var aldri i tvil

En dag for halvannet år siden ringte telefonen til bestemor. Da hun svarte var datteren i andre enden. Datteren fortalte at barnevernet hadde kommet for å hente de to guttene hjemme hos henne et sted på Østlandet.

– Vi hadde egentlig ventet på at barnevernet skulle gripe inn. Det var åpenbart at ting ikke var helt bra hjemme hos datteren vår. Guttene søkte ly hos oss når det ble for ille, men vi visste ikke hvor ille det faktisk var, forteller besteforeldrene.

Datteren hadde store rusproblemer. De to guttene som den gang var fem og 12 år kunne ikke lenger bo hjemme og datteren lurte på om barnevernet kunne kjøre dem til besteforeldrene.

– Vi var aldri i tvil. Da vi ble spurt om guttene kunne få bo hos oss, trengte vi ikke betenkningstid. Selvfølgelig skulle de få bo hos besteforeldrene sine, forteller ekteparet.

Måtte godkjennes

Datteren bodde bare en mil unna. Da hun for noen år siden igjen begynte å bruke stoff hadde hun vært stoffri i mange år. Guttene hadde vært mye hos besteforeldrene og hadde et nært forhold til dem.

– Vi hadde ikke vurdert å være fosterforeldre før vi ble spurt. Som alle andre fosterforeldre måtte vi intervjues og godkjennes, men det var utelukkende en positiv opplevelse, forteller de.

Ekteparet er i midten av 50-årene. Deres egne to barn hadde flyttet ut og de var blitt vant til et liv uten barn i huset hver dag. Som fosterforeldre måtte de igjen gå på foreldremøter på skolen. Barna må følges på treninger og fritidsaktiviteter.

– I begynnelsen var det jo uvant og litt slitsomt. Vi har den fordelen at vi har vært gjennom det med egne barn. Samtidig holder det oss unge og i aktivitet å igjen være en barnefamilie, smiler de.

De bor fortsatt i samme område som da deres egne barn vokste opp.

– Vi møtte vår datters venner som var på foreldremøte med egne barn.

Helt fra starten har vi vært helt åpne om situasjonen. Vi bestemte oss for at det ikke er noe å være flau over. Det har vi bare fått positive reaksjoner på. Folk vil gjerne hjelpe til og synes det er flott at vi kan ta oss av guttene, sier de.

Måtte velge

Når besteforeldre blir fosterforeldre er det mange vanskelige valg. Ekteparet har gjort det klart overfor datteren at de prioriterer guttene og at hun som datter kommer i andre rekke.

– Det er selvfølgelig vanskelig å avvise henne og sende henne bort når hun kommer på døren og er rusa. Som mor vil man jo ta vare på henne, men vi må prioritere guttene. Hun kan ikke komme og gå hos oss som hun ville gjort i en vanlig situasjon. Vår oppgave er å sørge for at de føler seg trygge, understreker de.

Datteren har vært på rusavvenning etter at barnevernet hentet ungene. Nå går det bedre med henne. Målet er at hun en dag kan ha guttene boende hos seg igjen.

– Vi er jo i den heldige situasjonen at selv om guttene flytter hjem til moren igjen, er vi fortsatt besteforeldre. Selv om de ikke bor her vil vi fortsatt ha kontakt og kunne følge dem på treninger. Vi mister ikke guttene selv om de flytter hjem igjen, sier de.

Oppfordrer andre

Etter at nærmiljøet ble kjent med datterens situasjon og fikk vite at besteforeldrene var fosterforeldre, har de fått kontakt med mange som har fortalt om sin egen situasjon.

– Kanskje er det lettere å snakke med oss når vi har vært så åpne. Det er mange som trenger hjelp. Vi har fått høre historier vi aldri visste om, forteller de.

Deres klare oppfordring er at de som kan, bør melde seg som fosterforeldre uansett om det er egne barnebarn eller andre barn.

– Vi får være med på oppveksten deres på en måte vi ikke hadde hvis vi ikke hadde sagt ja til å bli fosterforeldre. Det gir oss utrolig mye å kunne stille opp på denne måten, avslutter de.

Tekst og foto: Gaute B. Iversen