Økonomisk godtgjøring

Fosterhjemsgodtgjøringen består av en arbeidsgodtgjøring og en utgiftsgodtgjøring,  avtalt mellom kommunen og fosterhjemmet.

• Arbeidsgodtgjøringen blir skattlagt som lønn, og kommunene skal betale arbeidsgiveravgift av dette beløpet.
• Utgiftsgodtgjøringen er skattefri og øker med barnets alder.

Utgiftsgodtgjøringen øker normalt måneden etter at barnet har fylt 6, 11 eller 15 år.
 
Vi gjør oppmerksom på at fosterforeldre ikke er arbeidstakere i ferielovens betydning. Kommunen har derfor ikke plikt til å betale feriepenger.

Per barn per måned fra og med 1. juli 2011.

Utgiftsdekningen skal dekke:

• matvarer
• klær og skotøy (ut over det barnet skal være utstyrt med ved plasseringen)
• hygiene (vanlig personlig pleie: toalettsaker, bleier, o.l.)
• sport, lek og fritid
• møbler og husholdningsartikler (ut over det barnet skal ha ved plasseringen)
• bolig og strøm
• reisekostnader
• telefon- og mediebruk
• bidrag til feriereiser

Beredskapshjem og familiehjem

Statlige familiehjem og beredskapshjem inngår kontrakter med Bufetat, som blant regulerer arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning for disse hjemmene.

Barnetrygd

Fosterforeldre får barnetrygd. Denne skal gå til underhold av barnet.

Kronisk sykdom/funksjonshemming

Barnevernstjeneste som plasserer barn med kronisk sykdom eller funksjonshemming i fosterhjem i en annen kommune, har ansvaret for å samordne tjenestetilbudet.

Forsterkning

En vanlig måte å forsterke fosterhjemmet på, er å gi en av fosterforeldrene forhøyet arbeidsgodtgjøring slik at det er mulig å være hjemme med fosterbarnet i en periode.

Fosterhjem i slekt og nettverk er likestilt med andre fosterhjem når det gjelder arbeidsgodtgjøring og utgiftsgodtgjøring.